Den nye TV-hverdagen

Da jeg var liten hadde vi én TV-kanal hjemme (hos mormor og morfar hadde de svensk TV også!), og inntil jeg var 6 år hadde vi noe så antikvarisk som svart/hvitt-TV. BarnetTV var klokken 18 hver kveld, og rakk vi ikke hjem til dét … ja, da ble det ikke barneTV den dagen. Da vi fikk videospiller på 1980-tallet kunne vi ta opp tegnefilmer og se dem om igjen. Dét var store greier, og jeg husker at vi hadde etterhvert et anseelig bibliotek med tegnefilmer på videokassetter.

Dagens TV-hverdag er så enormt langt unna det vår generasjon husker fra vår barndom. I dag har vi et enormt utvalg tv-kanaler (det er barneTV halve dagen på NRK Super), og med PVR-boksen på kan vi se det vi vil når vi vil. PVR-boksen har endret hvordan vi se på TV hjemme hos oss. Nå kan vi se programmer som går for sent for hardtarbeidende småbarnsforeldre, vi trenger ikke avbryte middagen for at de søte små skal få med seg barnetv.

Med NRKs nye nettTV-løsningblir TV-programmene fra statskanalen enda enklere t

Nye NRK NettTV er fremdeles i Beta, og de sier de skal lage egne versjoner for nettbrett og mobil, men enn så lenge fungerer webversjonen supert på iPad

ilgjengelig. De aller fleste programmer som er sendt på en av NRKs kanaler ligger tilgjengelig på nett i 7-30 dager. Så, om jeg glemte å sette PVR-opptageren på opptak, er det fremdeles mulig å se programmet på nett-tv. I gamle dager (for 1-2 år siden) betød det at jeg måtte sette meg ved PC’n og se prorgrammet, men med en iPad med AirPlay og en Apple TV kan jeg se programmene rett på TV’n – i full HD! Så, når bursdagselskapet til oldemor dro litt ut på tid, og vi ikke rakk hjem til barnas favorittprogram – Barnas SuperShow – var det bare å finne frem siste epiosode på tv.nrk.no på iPad’en og streame den direkte til TVn. Hvem trenger TV-kanaler med fastlagt skjema?

Trenger vi egentlig TV-kanalene fremover? Er vi egentlig interessert i hva NRK, TV2, FEM eller Canal+ sender når? Er vi ikke egengtlig mest opptatt av det som sendes? Vi vil se Dagsrevyen (men må vi se den kl 19?), og vi vil se favorittseriene våre, vi vil se Mad Men, Boardwalk Empire eller Borgen. Men, når HBO sender andre sesong av Game of Thrones i USA nå, hvorfor skal vi da måtte vente i måneder eller år på at den skal komme på norske kanaler? I de virkelig gamle dager måtte TV-programmer og filmer fraktes fysisk fra utlandet, de måtte tekstes og tilpasses norske forhold. I dag ser mange amerikanske serier enten på DVD, via iTunes (om man har skaffet seg en amerikansk iTunes- konto) eller ulovlig nedlastet fra Pirate Bay. Når skal produsentene av levende bilder oppdage det plateselskapene (til slutt) oppdaget  – at om du gjør det enkelt å laste ned eller streame produktene dine lovlig, ja så gjør folk det. Jeg hadde gjerne betalt for å kunne laste ned filmer og serier – jeg har kjøpt både Tintin og flere andre filmer på iTunes, men utvalget er dessverre fremdeles ganske dårlig på filmer (og serier?) i den norske nettbutikken sammenlignet med hva jeg får om jeg logger meg på som amerikaner.

Nå ser det ut til at redningen kan komme, i form av den amerikanske streamingtjenesten Netflix, som nå etter sigende skal komme til Norge. Også “seriemesteren” HBO skal visstnok også vurdere egendistribusjon i det norske kabelnettet. Hvorfor ikke skippe kabelnettet helt, og åpne for at vi utenfor USA skal kunne se programmene direkte over nettet?

Våre barn vil aldri forstå at vi bare hadde barneTV i en halvtime, nøyaktig klokken 18 og det i svart/hvitt – og deres og vår TV-hverdag kommer i løpet av kort tid til å bli snudd enda mer rundt. Jeg gleder meg!

Posted in Teknologi | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Mål alt, alltid! Noen tanker om mål og KPI’er i sosiale medier

Involvering i sosiale medier, særlig for b2c-selskaper, er ikke lenger noe valg. Men, sosiale medier er nå ikke lenger nytt og merkelig, og tiden for prøving og feiling er over. Sosiale medier – eller sosiale relasjoner som noen har begynt å omtale det som – kan ikke lenger bli sett på som et separat initiativ, men bør være en integrert og naturlig del av selskapets marketing- og kommunikasjonsmiks.

Som all annen marketing må også sosiale medier kunne vise til positive effekter av den investering som gjøres i stdig flere bedrifter. Hva får vi igjen for pengene, hva er RoI (Retun on Investment)? Halogen-rådgiverne Helena Makhotlova og Eivind Savio sparket i gang en skikkelig debatt på Kampanje.com tidligere i våres med sitt innlegg “Det finnes ingen ROI for sosiale medier“. Jeg finner personlig tittelen noe tabloid, for det er jo ikke det de egentlig mener –  klart det finnes en ROI i sosiale medier. Det handler bare å finne den.

Det irske turistrådet har utviklet en modell for å sette penger på de resultatene de får av sin veldig aktive bruk av sosiale medier, som de kaller SEAV (Equivalent Advertising Value) der de estimerer verdien av forskjellige initiativer:

  1. Post impressions: Views of brand posts in a social medium.
  2. Page impressions: Views of a brand owner‟s social platform.
  3. Personal actions: Consumption of brand content through an action such as a clickon a photo or video or a link.
  4. Public actions: Sharing brand content socially through conspicuous consumption,such as by liking or commenting on content in a manner that ensures others can see what you‟ve just done, or proactively recommending content to others.

Jeg diskuterte denne modellen med mine kolleger på Traffic Management, som jobber med SEO og SEM. Selv om de i utgangspunktet synes modellen var interessant, mente de at den kanskje satte litt for stor verdi på de enkelte elementene.

Basert på tankegangen bak SEAV, og med innspill fra søke-ekspertene, har jeg laget min egen modell, som jeg kaller Direct Return on Social Media (DRoSoMe). I motsetning til for eksempel Tourism Ireland, har vi den fordelen at vi kan måle direkte salg online ganske lett. Ved å legge til en liten kodesnutt til lenkene vi publiserer på Facebook eller Twitter, kan vi enkelt måle verdien av direkte salg som kommer fra Facebook gjennom WebTrends eller andre webanalyseverktøy.

Den neste delen av DRoSoMe hentes også fra webanalysen. Vi ser at stadig mer av trafikken inn til våre websider kommer fra sosiale medier, og særlig Facebook. Denne trafikken kan få en kroneverdi, ved å forutsette at denne trafikken måtte vi ellers betalt for gjennom kjøpt trafikk gjennom Google. Det mest korrekte mente vi måtte våre å sette samme verdi på et besøk fra sosiale medie-sites som kjøpte branded key-words i Google. Denne KPI’en kaller vi Earned Traffic Replacement Cost (ETRC). Altså, hva hadde denne trafikken kostet om vi skulle kjøpt den via Google. En annen parameter som også kan ses på som en ETCR er å måle hvor mange som har sett ditt budskap, i Facebook Insights heter denne parameteren Post Views. Hvor mange har sett salgskampanjen du postet på Facebook? Dette kan sammenlignes med prisen du måtte betalt for å vise det samme budskap i en kjøpt bannerannonse. Tar vi antallet post views og ganger opp med en relevant CPM får vi også et bud på hva vi måtte betalt for at like mange hadde sett budskapet vårt på et banner på dagbladet.no for eksempel.

Den tredje delen av min RoI-modell er også basert på alternativkostnad. Ettersom Facebook, og til en viss grad også Twitter, brukes mye til kundeservice, og er en ganske efektiv måte å svare på kundene på, forutsetter vi at et spørsmål som blir stilt og besvart i sosiale medier, betyr én telefon mindre til call-centeret. Vi vet hva hver telefon koster i snitt, og kan regne alternativkostnaden på det vi kaller Customer Response Replacement Cost (CRRC) ved å gange antall besvarte kundehenvendelser i sosiale medier med telefonkostnaden. Det forutsetter at kunden ikke kontakter kundesenteret, men på den annen side er det ganske vanlig at andre kunder som har samme spørsmål også får svar gjennom hva andre har spurt om. Dette er særlig aktuelt under kriser.

Så, etter noen uker med research og regneark (det kjennes godt som økonom og få jobbe med regneark), har jeg kommet frem til følgende modell for å beregne en montær effekt av våre tiltak i sosiale medier. Den funker godt for meg, kanskje andre kan bruke den samme.

Direkte salg fra sosiale medier
+ trafikk til siten min fra sosiale medie-domener * kostnad branded key-words på Google
+ post views * CPM (for relevante nettsteder)
+ spørsmål stilt av kunder og besvart * kostnad per telefon til call-centeret
= Direkte monetær effekt av sosiale medier

I tillegg til de direkte målbare resulatene i penger, finnes det selvsagt flere ikke-monetære effekter, som i større eller mindre grad kan måles på en god måte. Det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning ;-)

 
 
Posted in Sosiale medier | Tagged , , , , , , , , , , , , | 2 Comments

Tea time in the air – British Airways med nytt tekonsept

Jeg kommer fra en familie av tedrikkere, og mens mine skolekamerater hadde med seg termos med kakao på barneskolen hadde jeg te med honning på min. I min tid har jeg drukket ganske mange kopper te ombord i fly også, og ikke alt har vært like godt må jeg innrømme. Ofte er teen tynn, andre ganger er den for sterkt og ikke så rent sjelden ganske lunken. At den serveres i plastkopper, eller enda værre i pappkrus (selv om de er fine å se på) hjelper ikke på opplevelsen. Jeg har selv brygget te ombord i fly da jeg gjorde min “walk-a-mile” og det går jo ganske fort, og forholdene for å lage god te er ikke til stede.

Men, på ett flyselskap har jeg opplevd å få skikkelig god te – selvsagt ombord på British Airways! Sist jeg fløy BA, på deres Club World (som andere flyselskaper kaller Business Class) mellom Paris og London, ble teen servert i lekre porselenskopper og smakte som te skal.

I forbindelse med årets festivitas i Storbritannia (både OL i London og dronningens 60års jubileum), har British Airways bestemt seg for å gjøre en storoverhaling av hele sitt servicekonsept og ombordprodukt. Selvsagt får også BAs teservice et løft i jubileumsåret.

Teservice i BA First

BA har gått sammen med Twinings om å tilby et sett kvalitetsteer i alle klasser ombord, og i alle selskapets lounger over hele verden. I oktober 2011 fikk BAs passasjerer svart og grønn te fra Twinings ombord og på bakken, og fra januar 2012 har BAs passasjerer kunnet hygge seg med en spesialdesignet versjon av klassikeren English Breakfast. Blandingen er tatt frem med tanke både ulik smak blant BAs globale kudebase, og miljøet ombord. Engelskmenn (og “eks-engelskmenn” fra de tidligere koloniene) drikker vanligvis sin English Breakfast med melk, mens det er mindre vanlig i Asia, USA og resten av Europa. Dessuten har Twinings tatt høyde for lavere luftfuktighet i kabinen, og det faktum at vann koker ved 89°C. Resultatet har blitt en gylden blanding av svart te fra Afrika og India.

Som en del av samarbeidet mellom Twinings og BA, har Twinings også kommet med enkle råd til BAs cabin crew om hvordan de skal brygge den perfekte te, som at svart te skal trekke i 3-4 minutter mens grønn eller hvit te skal få 1-2 minutter. I følge Twinings er den jevne forbruker mindre tålmodig – vi bruker i snitt 45 sekunder!

Nå i april lanserer BA en helt ny produktlinje fra Twinings ombord på First,Twinings Silk Pyramids. I tillegg til English Breakfast, får passasjerene på First også velge blant teene Earl Grey, Jasmine Pearls, Mint Humbug (!!) og Honeycomb Camomile. Alle disse er (i allefall i noen måneder) ekslusive for British Airways, og kommer i små delikate pyramideformede teposer, som passasjerene kan trekke selv i sitt sete. For passasjerene i Economy, har Twinings utviklet en tepose (English Breakfast) som brygger halvannen liter. Denne brygges av cabin crew i galley, og serveres passasjeren ferdig.

  

Posted in Flyfreak, Luftfart, Reise | Tagged , , , , , | Leave a comment

Endelig en genial bruk av QR-kode

QR-koder har blitt omfavnet av markedsførere det siste året, men dessverre er ikke alle forsøk med QR-koder like heldige. Men, av og til dukker det opp eksempler på noen som virkelig har sett poenget og klarer å utnytte QR-koder til virkelig å gi kundene sine en ekstra verdi gjennom korrekt bruk av QR-koder.

Som småbarnsfar har jeg slitt med barneseter inn og ut av biler (leiebilder er det værste) i syv år, og jeg har enda noen år igjen med styret. Som alle som har gjort dette noen ganger vet, er det veldig sjelden enkelt, og om det finnes noen standared for hvordan barneseter skal installeres så er det ikke noen produsenter som følger den standarden iallefall. Riktignnok følger det alltid med en installasjnsguide, men jeg har tilgode å se en som faktisk er mulig å følge.

Barnestol med QR-kode

I helgen måtte jeg ta ut og vaske (etter et lite uhell…) den ene bilstolen, og oppdaget en liten QR-kode på siden av stolen. Som den nerden jeg er måtte jeg selvsagt ta frem mobilen og sjekke hva dette var.

QR-koden førte til denne siden, der jeg fikk velge språk og kom videre til et lite videoklipp der jeg fikk forklart tydelig hvordan jeg skulle installere barnesetet! Genialt! Riktignok var det en Isofix-stol (dér har vi en standard som funker!), men det er alltid greit å få forklart hvordan man installerer stolen best mulig. Jeg har alltid ment at “video eats text for breakfast” og her gir Britax meg ikke bare en video som viser meg hvordan produktet deres virker, men også en enkel måte å komme til denne videoen når jeg trenger den mest – når jeg står og svetter over installasjonen!

Posted in Reise, iPhone | Tagged , , , , | Leave a comment

Et lite rom på 10.000 meter – fremtidens flydo

Forfatteren på do på SAS CRJ900 mellom Oslo og København. Litt trangt

Tilbringer man mye tid på fly, vil man naturlig nok bruke en del tid på do. For noen er det et lite privat avlukke i en liten stund, og for andre (som mine barn) er det spennende. For de fleste av oss er det et ganske lite rom vi kommer oss fort ut av når vi er ferdig med det vi skal.

Men, ta en ekstra kikk neste gang du er på do i 30.000 fot. Ingening er inne i det lille rommet er tilfeldig.

Det er en egen industri i flyinteriørindustrien som jobber med utvikling og forbedring av flytoaletter. Ledestjernene i denne bransjen er funksjonalitet, ergonomi, plass, vekt, enkelt vedlikehold og hygiene.

Når man jobber med et relativt lite rom, men som allikevel er noe av den dyreste plassen ombord i et fly, er det mye som skal hensyntas. Det skal være plass til alt, og de forskjellige delene av toalettet må være plassert i rett frohold til hverandre. Papirhåndklene må for eksempel være plassert på et sted der passasjeren kan nå dem uten å dryppe vann på gulvet. Utstyr kan lagres i skap bak speilet, men skapet kan ikke vøre for dypt – da blir det umulig for passasjeren å vaske ansiktet i vasken.

Lufthansas førsteklasses urinal

I 2011 ble Lufthansa det første flyselskapet i verden med urinaler på sine Airbus A380. Umiddelbart virker ikke urinaler på fly særlig smart, jeg tenker det kan fort bli søl. Det er imidlertid godt gjennomtenkt (og det finnes et håndtak til å holde seg i om det rister). I følge tall fra Lufthansa, er ca 70% av deres Economy-passasjerer menn, og om urinalene erstatter vanlige toaletter betyr det at så mye som fire seter kan frigis i kabinen. I tillegg bedrer det hygienen (for kvinner påstås det), forbruket av vann blir lavere og det blir kortere ventetid for å gå på do.

Her har min venn og meningsfelle Shashank fra SimpliFlying “testet” Lufthansa doen:

Et utviklingstrekk i design av flytoaletter er at så mye som mulig av ens “business” der inne skal kunne gjøres uten at man tar på noe. Vi er allerede vant til å stikke hånden under springen og vannet renner, spylefunksjonen kan også gjøres uten at man trykker på knappen. Tyske Elektro-Metall har utviklet et avfallslukelokk som automatisk åpnes når man  skal kaste søppel.

I tillegg til å gjøre så mange som mulig av prosessene “handsfree” eksperimenteres det også med antibakteriell overflatebehandling, selv om det i branjen er ulik oppfatning om hvor effektivt dette er.

Mens funksjonalitet lenge har vært det primære i utformingen av flytoaletter, har design og stil økt i viktighet. Bare se på det tidligere nevnte toalettet på Lufthansas A380. Stilig! Lyssetting blir også viktig, og sammen med intelligent bruk av kurver og runde hjørner, skapes en illusjon av bedre plass. På Boeing 787 Dreamliner benyttes samme LED-lys på toalettene som i resten av kabinen for å gjøre opplevelsen der inne bedre.

Andre ting det jobbes med er å gjøre flydoer enkelre tilgjengelig for rullestolbrukere. I Japan har All Nippon Airways og Japan Airlines begge satt av egne toaletter til kvinner.

Tenk på dét neste gang du lukker deg inne på det lille rommet på 10.000 meter, at ingenting er inne er tilfeldig og det finnes ingeniører der ute som jobber med å forbedre funksjonalitet og “opplevelsen” der inne.

Posted in Flyfreak, Luftfart | Tagged , , , , | Leave a comment