Det spanske flyvåpenmuseet, Museo del Aire, ligger i utkanten av den militære og GA-flyplassen Cuatro Vientos (LECU / LEVS) i Madrid. Med noen få unntak er museet forbeholdt militære fly, men mange av disse er til dels store transportfly, så her er det noe for enhver smak. Cuatros Vientos var den første militære flyplassen i Spania, åpnet så tidlig som i 1911. Museet var vanskelig tilgjengelig under Franco-tiden på 1970/80-tallet, men åpnet sine dører fullt og helt for publikum 14. mars 1982.
Totalt er det utstilt mer enn 130 fly og helikoptre, under tak i hangar eller ute i solen. Noen av maskinene bærer preg av å ha stått lenge ute, men da undertegnede var på besøk var det tydelig at det skjedde vedlikehold av museets Caribou, og noe var i ferd med å skje med den Lockheed P-3 Orion som var utstilt. I tillegg til flyene, har museet også en stor samling modeller, våpen, kjøretøyer og annet utstyr, malerier, badges og annet snacks.
Museet har en hyggelig stab, men av sikkerhetsgrunner (eller er det fordi de er redde for at noen skal ta med seg deler?), er det ikke tillatt å ta med seg sekker eller bager inn på museet. Den slags må låses inn i et skap ved inngangen, men kamera er helt ok. Rapporter på nettet fra senere besøkere (jeg var der i 2007) sier at man nå også må oppvise pass eller annen ID for å komne inn. Museet er åpent mandag-lørdag 10-14. Det er en liten kafeteria og en enda mindre souvenirshop på museet, som begge dessverre kan hoppes over glatt.
Den enkleste måten å komme seg til museet på er å ta Metro eller lokaltog fra sentrum til Aluche og ta en taxi det siste stykket. Det koster ca €15.
Selv om den største delen av samlingen består av militære fly av forskjellige størrelser, og fra de fleste perioder, så har Museo del Aire også en fin samling større transportfly, som jeg selv satte pris på. Museet er ganske stille og laid-back, og er et fint sted å tilbringe mange timer i den spanske hovedtaden.
Den fantastiske Boeing KC-97 Stratotanker.
Den første maskinen som møter deg når du kommer innenfor gjerdet til Museo del Aire er Boeing KC-97L Stratofreighter med serienummer 123-03 (c/n 16971). Maskinen ble opprinnelig levert til US Air Force som 53-0189 31. mars 1955. Maskinen fløy for forskjellige amerikanske skvadroner frem til ble tatt ut av drift i mai 1973. Denne maskinen ble brukt av den spanske 123 Skvadron for tanking av spanske F-4. Legg merke til de to små jetmotorene under vingene som skulle gi ekstra fart for å kunne tanke supersoniske fly i luften. Maskinen fløy i bare tre år, før den ble satt på bakken og ti år senere kom den til museet. Det spanske flyvåpenet hadde tre KC-97L, de to andre endte opp i den lille spanske byen St. Cugat, rett nord for Barcelona.
Francos Dragon Rapide
Inne i Hangar 1 står en liten engelskregistrert kuriositet, deHavilland DH.89 Dragon Rapide G-ACYR (c/n 6261) i fargene til Olley Air Service. Det var denne maskinen som fløy General Franco fra Kanariøyene til Tetuan i Spansk Marokko, slik at han kunne ta kommando over de republikanske troppene under den spanske borgerkrigen i 1936. Maskinen var chartret fra Olley Air Service, og returnerte til England etter oppdraget. G-ACYR ble gitt i gave til Franco i 1954, og havnet senere på Museo del Aire.
En av to CASA C-352L på Museo del Aire
En Junker JU-52/3m?? Nei, en CASA C-352L, som er en Junkers JU-52/3m bygget på lisens av CASA (Construcciones Aeronáuticas SA) i Spania på 1930-tallet. Den er i standard farger fra det spanske flyvåpen, med serinummer 721-14 (c/n 145), men på den fremre delen av flykroppen har maskinen Lufthansa-titler. Dette skal stamme fra en film der 721-14 hadde en birolle. Denne er en av to slike maskiner på museet. Den andre har serienummer 911-16 (c/n 102). Totalt skal 170 spanske “Ju-52″ ha blitt bygget på lisens av CASA. En god del finnes fremdeles på flymuseer rundt om i Spania.
CASA C-207A Azor i fargene til det spanske flyvåpenet, med serienummer 405-15 (c/n 6). Bærer dessverre litt preg av å ha stått ute i vær og vind i noen tiår, men det er et flott lite fly.
Etter andre verdenskrig ønsket CASA å bygge egendesignede passasjerfly, og forsøkte seg med til sammen tre forskjellige modeller av små tomotors passasjerfly. Den tredje, CASA C-207A Azor ble bygget over CASA 202 Halcon, og fikk plass til 40 passasjerer. Azor fløy første gang 28. september 1955, og kom dermed i konkurranse med HS.748 og Fokker F-27. Med sine to Bristol Hercules stempelmotorer og lave fart (350 km/t), ble Azor fullstendig akterutseilt av sine britiske og nederlandske konkurrenter med turbopropmotorer. Redningen ble det spanske flyvåpen, som kjøpte 22 (inkludert de to prototypene). Begge proptotypene er i dag utstilt på Museo del Aire, mens fem andre maskiner finnes på andre flymuséer i Spania.
58-02 (c/n 5341) er en av 12 Do.24T som Spania anskaffet i 1944. De drev anti-undervannsbåt søk i Middelhavet og Atlanteren under krigen, og ble senere brukt til søk- og redningsarbeid fra baser på Mallorca og Barcelona. 58-02 ble tatt ut av drift frem til 1969, og havnet på museet i 1971.
Det uten tvil mest imponerende flyet (kanskje etter Stratotankeren) i samlingen er museets Dornier Do.24T. Denne store flybåten er en av til sammen 30 som gjennom årenes løp har fløyet søk- og redning for det spanske flyvåpenet. De første maskinene ble levert under andre verdenskrig, da Spania offisielt sett var nøytralt, men Francos facisitiske regime hadde tette bånd til nazi-Tyskland. Totalt 400 Do.24 ble bygget, i Tyskland, Nederland, Frankrike og Sveits, og selv om mange gikk tapt under andre verdenskrig, overlevde alle de spanske krigen og var i drift til lang ut på 1970-tallet. Dornier’erne ble erstattet av Grumman Albatross. Denne maskinen er en av bare fem Do.24 som fremdeles eksisterer.
Litt falmet i fargen, men fremdeles et flott fly
Museet har en imponerende samling amfibiefly, her representert ved brannslukningsflyet Canadair CL-215 43-01 (c/n 1010). Totalt kjøpte Spania 30 CL-215 for sør- og redning og brannslukning. Spanske myndigheter har nå erstattet de aldrende CL-215, med nye Canadair CL-415 med turboprops.
Grumman Albatross, som også ble bruk at det norske Luftforsvaret
Grumman HU-16B Albatross AD-1B8/51-5304 (c/n G-187) ble tidligere brukt av det spanske flyvåpen til søk- og redning til havs. Det spanske flyvåpenet hadde til sammen 15 Albatross’er i drift, fra 1954 til 1978. Denne maskinen ble opprinnelig levert til US Navy som 51-5304 og var i tiden i spansk tjeneste stasjonert på Son San Joan flybasen på Mallorca. Tidligere hadde museet to små falske innsjøer, der Albatrossen lå i den ene og Dornier’en i den andre.
Den eneste Catalina i det spanske flyvåpen
Consolidated PBY-5A Catalina DR.1.1/74-21 (c/n 1960) ble bygget for US Navy i 1942, men ble tatt i forvaring av spanske myndigheter i 1943, og ble tatt i bruk av det spanske flyvåpen fra juli 1944. Tatt ut av drift i 1959. Det ble bygget mer enn 4000 Consolidated Catalina fra 1935 til 1945, noe som gjør Catalina til det mest bygde amfibiefly/flybåt i historien.
Lurer på om det gikk med mye lim til denne....
Museet har en stor samling flymodeller, og dette er den største av dem alle – en 1:1 modell av førkrigsflybåten Dornier Wal. Dette er en replika med registreringsbokstavene M-MWAL. Den orginale M-MWAL finnes på et museum i Sør-Amerika. Dorrnier Wal var en populær flytype på 1920- og -30-tallet, og ble blant annet brukt av Roald Amundsen på hans ekspedisjon til Nordpolen i 1925.
Prototypen av CASA C212 (c/n 01). I bakgrunnen skimtes så vidt en annen CASA 212 (c/n B-1-1) som er det første produksjonseksemplaret av CASA 212
Mens CASAs forsøk på å bygge sivilie transportfly rett etter krigen ikke ble noen suksess, ble lille CASA 212 Aviocarsom fløy første gang i 1971 en en storselger både på det sivilie og det militære markedet for små transportfly. CASA 212 Aviocar XT.12A-1/54-10 (c/n 01) er prototypen av den populære og tøffe lille STOL-turbopropen som ble bygget av spanske CASA og Indonesian Aerospace (tidligere IPTN-Nurtano) fra 1970-tallet og frem til i dag. Totalt har 471 blitt bygget, både som militære transportfly, passasjerfly, sivile fraktere og til bruk i blant annet maritim overvåkning (blant annet av den svenske Kystvakten). Widerøes Flyveselskap vurderte typen på slutten av 1980-tallet som en erstatter for Twin Otter på det norske kortbanenettet.
deHavilland Canada C-7 Caribou er "Q400s stygge eldre bror"
Museets deHavilland Canada C-7a Caribou 371-05 (c/n 53) fikk litt etterlengtet “time, love and tenderness” denne dagen. Totalt ble det bygget 330 Caribou (DHC-4) mellom 1958 og 1975. Denne maskinen ble opprinnelig levert til US Army i april 1962 som 61-2394. I 1967 ble den overført til US Air Force, før den i juni 1982 kom til Spania. Det spanske flyvåpenet fløy STOL-maskinen frem til februar 1986, og i juni 1988 havnet den på museet. På flybasen ved siden av står det fremdeles en håndfull Caribous som ikke har fått samme gode behandling. Totalt fikk det spanske flyvåpenet 12 slike maskiner, og innen juni 1991 var alle sammen satt på bakken.
Et av flyhistoriens merkeligste skapninger, Transavia Airtruk
Et av de mer bisarre flyene på museet er denne australske Transavia PL-12 Airtruk (ikke stavefeil!), som ble utviklet på slutten av 1960-tallet til jordbruksformål. I tillegg til å brukes som sprøytefly, har Airtruks også blitt brukt som luftambulanse, passasjerfly (det er plass til to passasjerer) og i Thailand har Airtruks blitt utstyrt med bevæpning, og blitt brukt mot opprørsgrupper i landet. Totalt ble 110 Airtruk bygget, og selv om en og annen maskin kom til Afrika, Asia og til og med Danmark, ble de fleste solgt til operatører i Australia og New Zealand.
Douglas C-54 Skymaster er den militære "tvillingen" til DC-4, som ble fløyet av både SAS og Braathens SAFE her hjemme
Det er en rekke store transportmaskiner på Museo del Aire, og en av disse er Douglas C-54A Skymaster med de spanske markeringene 911-10 (c/n 10366). Denne maskinen ble bygget i 1944 og levert til US Army Air Force som 42-72261 3. august 1944, men overført til US Navy som Bua50844 samme dag. Etter krigen ble den kjøpt tilbake av Douglas og konvertert til sivil DC-4 i 1946. Ferdig “sivilisert” ble den kjøpt av Pan American World Airways som N88934 i juni 1947 og gitt navnet “Clipper Pride of America” (senere omdøpt “Clipper Berlin”. Overført til datterselskapet Pan American GRACE Airways i 1949. Senere tatt ut av drift og lagret i Miami, før den ble solgt til Charlotte Aircraft Sales i desember 1961. Det spanske flyvåpenet kjøpte maskinen i 1962, og den kom til museet i 1979.
Museo del Aires C-47. I bakgrunnen skimtes både Airtruk og CASA C-352L
Som ethvert flymuseum med respekt for seg selv, har også Museo del Aire en Dakota. Douglas C-47 721-9 (c/n 20600) ble opprinnelig levert til US Air Force i juni 1944 som 43-16134. Etter krigen ble maskinen solgt til Charlotte Aircraft Sales i 1962, som solgte den videre til det spanske flyvåpenet i januar 1962. Den ble tatt ut av drift så sent som i januar 1980, og plassert på museet.