Nord 260 Super Broussard // Ukjente fly

På starten av 1960-tallet innså Widerøes Flyveselskap at sjøflyperioden gikk mot slutten, og selskapet måtte finne andre forretningsområder. Widerøe kastet seg på det voksende chartermarkedet med innleide Douglas DC-3, men tok opsjon på to franske Nord 262 med trykkabin. Inntil de nye maskinene skulle leveres fikk Widerøe leie to Nord 260 Super Broussard fra fabrikken, en tredje maskin fikk Widerøe etterhvert låne helt gratis. Widerøe sendte piloter og teknikere til Paris for å få opplæring på flytypen.

MH.250

Nord 260 ble designet av den franske flydesigneren Max Holste, og bygget på en tidligere modell, Max Holste MH.250 – en 17-seters maskin med stempelmotorer. MH.260 er en videreutvikling av MH.250 med to Turbomeca Bastan turbopropmotorer som ga en toppfart på 370km/t og plass til inntil 26 passasjerer. Prototypen fløy første gang 27. juli 1960, da som Nord 260 etter at Max Holste fikk økonomiske problemer i 1959, og gikk inn i et samarbeid med Nord Aviation for at 260-modellen i det hele tatt skulle bli bygget. Med støtte fra den franske staten, ble det planlagt å bygge 10 produksjonsmodeller av Nord 260 på fabrikken på Le Bourget ved Paris. Imidlertid ble bare de første ni bygget komplett. Den tiende maskinen fikk aldri motorer eller instrumenter og ble senere skrotet.

Ved siden av Widerøe var franske Air Inter det eneste flyselskapet som fløy Nord 260, og Air Inter testet tre maskiner på franske innenriksruter i 1963. I motsetning til Widerøe, endte imidlertid Air Inter opp med å kjøpe etterfølgeren Nord 262.

Widerøes Nord 260 LN-LMB på Fornebu (foto: Widerøes Flyveselskap)

De tre maskinene fikk registreringene LN-LMB (c/n 5), levert 27. desember 1962; LN-LME (c/n 8), levert 30. mars 1963 og LN-LMG (c/n 6), levert 27. september 1963.

Maskinene var ofte å se i f.eks. Southend og Manchester eller Nederland, men flyene slet med tekniske problemer – særlig med motorene. Det første året måtte Widerøes tre maskiner gjennom ikke mindre enn 23 motorbytter. Allikevel gjennomførte 260-flåten ca 2100 flytimer i 1963 i følge Flight International.

Alle tre Super Broussard'ene der de ofte var å se - på bakken på Fornebu. (foto: Widerøe)

På grunn av de tekniske problemene, ble alle tre flyene levert tilbake 19. februar 1964.  Opsjonen på Nord 262 ble kansellert, og Widerøe skulle på slutten av 1960-tallet heller bestille Twin Otter og konsentrer seg om kortbanenettet, og la Braathens SAFE, Fred. Olsen, Scanair og andre ta seg av charterflygninger.

Tekniske spesifikasjoner Nord 260 Super Broussard
Motorer: 2×286 hk Turbomeca Bastan IV
Vingespenn: 21,93 m
Lengde: 18,03 m
Høyde: 7,11 m
Totalvekt: 9.800 kg
Tomvekt: 6.425 kg
Topphastighet: 389 km/t
Marsjfart: 370 km/t
Rekkevidde: 1.368 km
Antall seter: 25

Andre artikler i serien Ukjente fly:
CASA C-207 Azor

This entry was posted in Flyfreak, Flyhistorie, Luftfart, Ukjente fly and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


seven × = 63

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>