VFW-Fokker 614 // Ukjente fly

Ser man på de aller fleste jetfly, både de i drift i dag og historisk, så ser de egentlig ganske like ut. Motorene er enten plasser under vingen som på Boeing 737 og Airbus A320 eller plasser på bakkroppen som på MD80 eller CRJ. Et hederlig unntak fra denne nærmest universelle regelen er tyske VFW-Fokker 614 som fløy første gang i 1974, den hadde de to jetmotorene plassert oppå vingene. Ved første øyekast ser maskinen ut som en modell der vingene er plassert opp-ned, men det var faktisk en god tanke bak.

Den tyske flyfabrikken VFW (Vereinigte Flugtechnische Werke) ble dannet i 1964 etter sammenslåingen av Focke-Wulf og Weser Flugzeugbau GmbH, men allerede to år tidligere i 1962 hadde arbeidet med å konstruere en liten, kortdistanse jetmaskin som kunne bruke upreparerte landingsbaner begynt, da under navet Erno-61-4. Utviklingsarbeidet tok lang tid, blant annet fordi VFW hadde utviklet maskinen uten at det fantes noen tilgjengelig jetmotor som passet. I 1968 starte byggingen av den første prototypen, samtidig som som VFW gikk inn i et joint-venture med nederlandske Fokker, og ble VFW-Fokker.

VFW-Fokker 614s ukonvensjonelle plassering av motorene (som kun er brukt av dagens HondaJet) henger sammen med tanken om at maskinen skulle kunne brukes som materfly fra mindre flyplasser, som kanskje ikke hadde samme fasiliteter som de større. Med motorene plassert oppå vingen kunne maskinen utstyres med kort og kraftig understell, noe som ville gjøre lasting og lossing enklere. Flydøren på 614 kunne veltes ned, og inneholdt en trapp som passasjerene brukte til av- og påstigning. Det var dermed ikke behov for eksterne trapper eller stiger.

PR-bilde av VFW-Fokker 614 prototypen som blant annet viser trappen i passasjerdøren

I tillegg til fordelene med kort understell, ga plasseringen over vingen økt sikkerhet ved en nødlanding eller motobrann, og ved avgang fra litt “røffere” underlag reduseres sjansen for at steiner og andre løse gjenstander skulle kunne suges  inn i motorene og skade dem.

Cimber Air VFW-614 OY-TOR (foto: Cimber Air)

VFW-614 fikk 40-44 seter og en besetning på tre. Den kunne ta av på mindre enn 1.100 meter, hadde en topphastighet på 704 km/t og en rekkevidde på 1.195 km (tilsvarende Oslo-Tromsø). Prototypen (D-BABA) fløy første gang 14. juli 1971, og under testflygning styrtet den 1. februar 1972 i nærheten av Breme. De tre besetningsmedlemmene hoppet ut i fallskjerm, men skjermen til den ene åpnet seg ikke og han omkom. Ordrene lot vente på seg, men i april 1974 kom den første bestillingen, fra danske Cimber Air som kjøpte to maskiner. Senere kom det også bestillinger fra de franske regionalflyselskapene TAT (2) og Air Alsace (3) og Cimber Air kjøpte ytterligere tre maskiner.

I følge markedsmatriell fra VFW-Fokker skulle VFW-614 kunne drives økonomisk med bare halvfull maskin, på strekninger helt ned i 160 km. Men, på tross av dette, den høye tekniske standarden og den ekstremt korte rullebanen som maskinen trengte for å ta av, tok ikke ordrene av. Etter felre år uten bestillinger, og med stadig mer av den tyske flyindustriens fokus flyttet mot Airbus-prosjektet, ble produksjonen stanset i 1977. Da hadde totalt 19 maskiner blitt bygget, men bare 16 av dem kom i luften. I tillegg til de 11 sivilie maskinene, kjøpte også tyske Luftwaffe tre maskiner til VIP-transport.

VFW-614s karriære i kommersiell passasjertrafikk var kort. Allerede i 1977 og 1978 leverte alle de tre flyselskapene sine maskiner tilbake til VFW-Fokker, og kjøpte Fokkers større Fokker F28 Fellowship i stedet. Den større nederlandske maskinen hadde bedre driftsøkonomi, og ble produsert i et mye større antall enn den tyske lillebroren. Onde tunger mener Fokker gikk inn i samarbeid med VFW kun for å ta livet av VFW-614, og rydde unna en konkurrent i markedet for små jetfly. Sannheten er nok heller at driftsøkonomien ikke var så god som produsenten hadde lovet. Med bare 44 seter, og to tørste jetmotorer var ikke dette akkurat noen lysende forretning på midten av 1970-tallet, med høy oljepris og fokus på større maskiner og lavere kostnader.

Tyske Luftwaffe holdt ut lenger. Den eneste gang jeg så en 614 “live” var i Paris i 1989 da jeg sa en Luftwaffe-maskin stå parkert blant slanke og moderne business-jets på Orly-flyplassen i Paris. Deres maskiner fløy helt frem til 1999, da alle tre ble satt på bakken. Imidlertid var det en mulighet en stun for å se VFW-614 i luften -  i Skandinavia. Danske MUK Air kjøpte de tre maskinene fra Luftwaffe, og fikk dem fløyet først til Lindköping, Sverige og deretter til Danmark. Planen var å bruke maskinene på charterflygninger, men flyene ble aldri satt i drift og MUK Air gikk konkurs i 2001. De tre maskinene skal ha blitt tilbudt for salg i 2001 til €1,6 millioner for alle tre, men ettersom de støyende motorene gjorde at VFW-614 ikke oppfylte Stage III støykrav, var sjansene for at “den stygge andungen” noen gang skulle fly i igjen relativt liten.

Den aller siste VFW-614 i drift, var D-ADAM, som ble fløyet av det tyske luft- og romfartsinstituttet DLR som et flygende laboratorium helt fremt til i år.

Den aller siste flygende VFW-614, DLRs D-ADAM (foto: DLR)

Serienummer G14 på takterassen på Bremen lufthavn, malt i demo-fargene. Tidligere var den utstilt i fargene til Air Alsace som var eneste operatør. (Foto: Google Maps)

Av de 16 maskinene som ble bygget, finnes fremdeles seks av dem i dag. På Technik Museum Speyer i Tyskland står en av Cimber Airs gamle maskiner i fulle Cimber Air-farger, som en del av en enorm sklie (!). En annen står utstilt på taket på Bremen Lufthavn i demo-farger, og en av maskinene MUK Air skulle sette i trafikk endte som treningsfly på flyteknikerskolen LRTT i England. Den andre står utstilt på fly- og luftskipsmuseet Aeronauticum i nærheten av Bremen. Her kan du faktisk gifte deg i en VFW-614! Den tredje Luftwaffe/MUK Air maskinen er utstilt på Berlins gamle flyplass Tempelhof.

Alle de andre maskinene ble hugget opp i 1980/81, med unntak av tre maskiner som ble brukt av det tyske forvarsdepartementet til “eksperimenter” og sprengt i 1981.

VFW-Fokker 614 er kun en liten parantes i europeisk flyhistorie, men dens spesielle utseende har gjort den til en av mine favoritter!

Spesifikasjoner VFW-Fokker 614
Lengde: 20,6 meter
Vingespenn: 21,5 meter
Høyde: 7,82 meter
Max take-off vekt: 19.958 kg
Motorer: 2x Rols-Royce / SNECMA M45H
Rekkevidde: 1.195 km
Marsjfart: 722 km/t
Maks hastighet: 735 km/t

Pin It
This entry was posted in Flyfreak, Flyhistorie, Luftfart, Ukjente fly and tagged , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to VFW-Fokker 614 // Ukjente fly

  1. Rob Mulder says:

    Flott artikkel! Under satelittbildet skriver du at Air Alsace var eneste operatør. Cimber Air brukte vel også maskinen.

  2. CK says:

    Takk Rob. Både Cimber Air, TAT og Air Alsace + Luftwaffe – fløy 614, men serienummer G15 (F-GATI ) som står på taket på Flughafen Bremen ble kun fløyet av Air Alsace ;-)

  3. Svein-F says:

    Flott blogg CK! Liker spesielt serien om ukjente fly. Denne er en skikkelig raritet som jeg fikk gleden av å se på Andøya i Luftwaffe farger på 1980-tallet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


8 − = zero

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>