På tur med Dakota – en glad avgeek!

Endelig fikk jeg fløyet DC-3 Dakota! Som en ekte avgeek er det jo nesten en skam at jeg ikke har fløyet med denne flytypen ennå! Men, endelig passet det sånn at jeg fikk tatt meg en tur ned til Torp på en onsdag for å fly en nesten 70 år gammel flymaskin! Helt siden jeg var liten har jeg vært facinert av denne maskinen, som virkelig var den som gjorde kommersiell flygning både trygt og økonomisk gjennomførtbart. Jeg har tidligere skrevt artikler i bladet Flyhistorie om DC-3 i både DNL og SAS tjeneste. Endelig skulle jeg få nyte en tur med Dakota! Stiftelsen Dakota Norway flyr Norges eneste flyvedyktige DC-3 fra Torp, og hver onsdag har de åpne turer som alle kan melde seg på der og da.

Daktoa Norway Douglas C-53D LN-WDN

Det er en herlig lyd når Dakotaen fyrer opp begge sine Pratt & Whitney R-1830-90C Twin Wasp med 1200 hestekrefter hver! Brummmmmmmm!!!

Med barna plassert i barnehage og hos bestemor, var det bare å sette seg i bilen og kjøre litt over en time fra Asker til Torp. Dakota Norway holder til i en liten brakke rett nord for terminalen på Torp, og det er lett å finne frem. Jeg var – for en gangs skyld – ute i god tid, og brukte ventetide til å spotte litt fly. Som vanlig på Torp var det felre avganger og ankomster med Widerøe og Ryanair, og et par med “rødnesene” som også forsøker seg på Torp. Dessuten er Torp en flyplass med mye skoleaktivitet, og både fly og helikoptre var i sving.

Boarding pass!

Da gjengen fra Dakota Norway var på plass og begynte å selge billetter, fikk jeg endelig mitt “boarding kort” (free seating!) og jeg kunne sitte og vente på at flyet skulle komme taxende over fra hangaren på andre siden av plassen. Det så ut til å bli en perfekt dag, med strålende sol og ikke en sky på himmelen. For 550,- kroner (de tar både kort og kontanter) får du en ca 30 minutters flytur over Vestfold. Ingen dum pris for en slik opplevelse!

Rett før klokken 17, ble vi 18 som skulle være med på kveldens første flygning (det ble to denne dagen) kjørt med minibuss ned til maskinen som sto og ventet – sølvblank og fin – og vi kunne stige ombord gjennom den bakre passasjerdøren. Det første som slår en når man går ombord er at det er ganske stor hellning i gulvet. DC-3 har ikke nesehjul, men halehjul og dermed måtte jeg gå “oppoverbakke” frem til mitt sete “01F” der jeg hadde god utsikt til motoren – og kunne høre lyden godt ;-)

Etter en kort safetybriefing fra mannskapet – der vi blant annet ble informert om at siden cockpiten var omtrent som orginalt fra 1943, ver det fint lite elektronikk ombord som kunnne forstyrres av mobiltelefoner og kamera så det var fritt frem å bruke elektronisk utstyr under hele flygningen – fyrte pilotene opp først den ene og så den andre motoren og vi var klare! Dagens to piloter flyr begge for Widerøe, som har en stor base på Torp, og flyr frivillig for Dakota Norway.

En kikk i cockpit, like etter Stavern

Etter take-off fløy vi over Sandefjord, og videre ut over Larvik før vi snudde ved Stavern og fløy nordover igjen. Turen gikk lavt over fjorden, i ca 300 meters høyde, og både båt- og hyttefolk vinket til oss der vi fløy nærmest i tretopphøyde (føltes det som) over Vestfold-skjærgården og inn over Tjøme og Vasser, før vi svingte over Tønsberg og gikk sørover igjen for på lande. Under flygningen kunne alle ombord fritt gå rundt i kabinen og besøke cockpit, som faktisk ikke er har noen dør i det hele tatt! Jeg benyttet meg selvsagt av muligheten til å bruke mobilen ombord, og for første gang i mitt liv sendte jeg en sms fra et fly i luften! Trenger ikke wifi ombord når man flyr i 300 meters høyde og har full 3G-dekning! Totalt ble flygningen på ca 40 minutter, men det gikk veldig fort. På 40 minutter i en 737 kommer man seg fra Oslo til Bergen, men denne gangen var vi altså tilbake på samme sted der vi startet.

Enhver dag man kan klappe et fly er en god dag - og når man i tillegg kan klappe en DC-3.... ja da er det en fisefin dag!

Det ble en fantastisk flott tur, med en fantastisk flott flymaskin! Det er utrolig at nesten 70 år etter at den rullet ut av fabrikken i Santa Monica, California er den fremdeles i drift. Om man hører på visse folk skulle man tro at fly bygget før 2000 er rene dødsfellene – her har vi altså en maskin som ble bygget for 69 år siden, et design som ble lansert i 1935!, og er still going strong! For en ekte flynerd som meg er det gøy å kunne hake av DC-3 på listen over klassiske fly jeg har fløyet, sammen med blant annet Junkers Ju-52/3m (også fra 1930-tallet) og Grumman Mallard (1947).

"Sølvfuglen" tar av fra Torp, og drar inn hjulene. Klar for nok en tur over Vestfold

Flyet, med registreringsbokstavene LN-WDN, ble bygget i 1942/43 og tatt i bruk av US Army Air Foce i 1943 og deltok i krigshandlingene i Europa under andere verdenskrig. Etter krigen ble maskinen solgt til Finnair, som brukte den som passasjerfly frem til 1969 da den ble overtatt av det finske flyvåpenet og blant annet brukt som president Uhro Kekkonens privatfly. I 1985 kjøpte Thore Virik fra Sandefjord og Arne Karlsen fra Stokke maskinen og fra 1986 har den blitt fløyet av Dakota Norway.

Up-close and personal med LN-WDN!

Stiftelsen Dakota Norway (der jeg har vært medlem i en årrekke) flyr Norges eneste flyvedyktige DC-3 (vel, skal man være pedantisk er det egentlig en C-53D) fra sin base på Sandefjord Lufthavn Torp, og har gjort det siden 1986. På grunn av restriksjoner fra myndighetene, defineres flygninger med Dakotaen som private, og kun medlemmer av stiftelsen Dakota Norway har lov til å være med. Det løses kreativt ved at alle som blir med på flygninger, og betaler 550 kroner for en halvtime i luften over Vestfold, automatisk blir medlemmer av Dakota Norway! Stiftelsen har 1600 medlemmer, og mottar ingen statlig støtte. Den lever av betalende medlemmer, rundflygninger – som den jeg var på – og sponsorer, og mye frivillighet. Torp lar Dakotaen bruke flyplassen uten å betale landingsavgifter, og regnes dermed som en av stiftelsens største sponsorer. Det koster ca 1 million i året å holde den eneste flygedyktige DC-3 i Norge (og en av seks i Norden) i luften, så herved oppfordres alle til på bli medlem i Dakota Norway  og hjelpe til med å holde dette klenodiet (som fyller 70 år neste år) i luften i enda mange år!

Pin It
This entry was posted in Flyfreak, Flyhistorie, Luftfart and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.

One Response to På tur med Dakota – en glad avgeek!

  1. Jens Rørbye says:

    Hej Christian,
    Lyder som en fantastisk måde at tilbringe en sommeraften på. Og specielt 4. juli, kan man sige. Fløj selv en rundtur i en gammel DC-3 da SAS havde 50 års jubilæum. F A N T A S T I S K :-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


8 − = one

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>