In-house LCC’er – runde 2

Det vi i dag noe upresist omtaler som “laprisselskaper” eller low-cost carriers (LCC) startet med amerikanske Pacific Southwest Airlines (PSA), som på 1960-tallet i California begynte å operere etter den modellen som utallige flyselskaper har kopiert etter dem; lave priser, lavt servicenivå, hyppige avganger, og en litt “cheep & cheerful” atmosfære.

Selv om det var PSA som var først ut, er det gjerne Southwest Airlines som gis æren for å ha innført lavpriskonseptet i luften. Southwest startet flygninger i 1971 og var en pioner med konseptet hyppige avganger, ingen servering (bortsett fra drinker og peanøtter), egendistribusjon, en enhetsflåte med én flytype og lave priser. I 1995 ble Southwest det første flyselskapet med egen webside, og i dag er southwest.com den flyselskap-websiden i verden med størst omsetning. Flyseskapet er det største på amerikansk innenriks, med en omsetning på $15,7 milliarder, mer enn 570 fly (bare Boeing 737), 71 destinasjoner, 104 millioner passasjerer og 37.000 ansatte. Imponerende i seg selv, men enda mer imponerende er det at Southwest har tjent penger hvert eneste år de siste 39 årene! Noe må tydeligvis fungere i modellen deres. 

MetroJet Boeing 737-200

US Airways in-hous LCC MetroJet overtok noen av de eldste flyene i US Airways'flåte, blant annet ex-Piedmont 737-200

Tidlig på 2000-tallet, etter at de tradisjonelle flyselskapene hadde mistet markedsandeler til lavprisselskapene, bestemte flere av dem seg for å slå tilbake. Løsningen var å etablere egne in-house lavprisselskaper. Ved hjelp av separate, gjerne litt “crazy” merkevarer (helst med merkelige stavemåter og store og små bokstaver), et strippet ombordprodukt og nettdistribusjon skulle passasjerene vinnes tilbake med prosjekter som MetroJet (US Airways), tango (Air Canada), buzz (KLM UK), TED (United), CALite (Continental) og snowflake (SAS) for å nevne noen.

Problemet med dem alle sammen – og årsaken til at ingen av de nevnte merkevarene finnes lenger – var at de alle solgte billetter til omtrent samme priser som de konkurrrende lavprisselskapene, men hadde kostnadene til morselskapene. Så lenge in-house lavprisselskapene bare var lavpris og ikke lavkost, kunne det ikke bli sukess. De slet med de samme utfordringene som morselskapene – høye kostnader, rigide fagforeninger og for høye forventninger fra kundene. For, selv om kundene kjøpte et tango-produkt, forventet de seg Air Canada service.

Noen få flyselskaper valgte en annen strategi. British Airways (BA) startet opp selskapet Go Fly med base på London-Stansted, som et helt separat selskap. Veldig få av selskapets ansatte kom fra BA, kontoret lå langt unna BAs hovedkontor i Waterside og en ledelsen fikk frie tøyler av daværende BA-sjef Rob Ayling til å konkurrere også med morselskapet. Da Ayling forlot BA, og ble erstattet av Rod Eddington, surnet forholdet mellom Go og BA, og ledelsen i Go kjøpte selskapet. Senere ble Go solgt videre til easyJet, som fusjonerte med Go i 2002.

Andre som tidlig på 2000-tallet valgte samme strategi, med suksess var Singapore Airlines med Tiger Airways, QANTAS med JetStar som alle har blitt betydelige aktører i det voksende lavprissegmentet i Asia. Både JetStar og Tiger har fulgt samme ekspansjonsstrategi som AirAsia, og gått i partnerskap med lokale investorer for å opprette datterselskaper utenfor sitt hjemmemarked. Sammen med lokale investorer finnes for eksempel JetStar i både Vietnam (JetStar Pacific i samarbeid med Vietnam Airoines), Singapore (JetStar Asia) og Japan (JetStar Japan) og snart også i Hong Kong (JetStar Hong Kong).

JetStar Airbus A320

Den forrige store low-cost-bølgen kom etter terrorangrepene i USA 11/9 2001, og nå er vi inn i en ny bølge. Finanskrisen og de generelle økonomiske nedgangstidene i mange lang, gjør at de tradisjonelle flyselskapene igjen er presset. Særlig kommer presset på kortdistanse, og de tradisjonelle flyselskapene leter nå etter ulike modeller for å redde forretningen. IAG (som eier BA og Iberia), startet i mars i år lavprisselskapet Iberia Express, som i dag flyr til 12 destinasjoner i Spania og seks i Europa. Selskapet startet med fire Airbus A320 og 500 ansatte. Iberia og IAG hadde tatt lærdom av runde 1, og Iberia

Iberia Express Airbus A320 (foto: Iberia Express)

Express ble startet som et helt separat selskap, med egen IATA-kode (IZ) og egen nettside. Men, starten var ikke uten hindre. Fagforeningene i Iberia, som fryktet for sine arbeidsplasser, lammet morselskapet Iberia gjennom 12 dager i desember og januer med flere streiker. Iberia Express har planer om å øke flåten til 40 maskiner innen utgangen av 2015, og overta mye av de tapsbringende kortdistanserutene til Iberia.

Også i Asia forsøker de tradisjonelle selskapene å starte sine egne lavkostselskaper. I juli i år startet Thais datterselskap Thai Smile flygninger innen Thailand og til utvalgte asiatiske destinasjoner. Thai eier allerede lavprisselskapet Nok Air (49%), men Thai Smile skal “fylle gapet mellom lavprisselskap og tradisjonelt” – hva nå det innebærer. Thai Smile skal etter planen gå med overskudd allerede neste år.

flybe Embraer 175 (foro: flybe)

Også Finnair sliter tungt på kortrutene, og i stedet for å bygge et eget lavprisselskap, har finnene gått sammen med britiske flybe om å starte flybe Nordic. I fjor høst kjøpte flybe deler av Finnish Commuter Airlines, og døpte om selskapet til flybe Nordic som er et  joint venture mellom Finnair og flybe. I sommer ble det også klart at flybe Nordic kommer til å ta over store deler av Finnairs Europa-flygninger også, på bekostning av Finnair egen produksjon.

Det blir interessant å se utviklingen i månedene som kommer. Flere andre flyselskaper har allerede varslet at de har planer om å sette opp et eget lavprisselskap – men denne gangen utenfor organisasjonen – mens andre fremdeles ser på løsninger for å kunne få lønnsom drift også på kortdistanse. BAs kortruter, særlig fra London-Gatwick, har vært et problembarn i mange år. Air France-KLM har varslet at de kommer til å (igjen) ruste opp nederlandske Transavia som en mulig in-house LCC.

Pin It
This entry was posted in Flyfreak, Luftfart and tagged , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


6 − = two

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>