Nå har jeg landet i Gambit

Nå er det én måned siden jeg startet i ny jobb, som rådgiver hos pr/kommunikasjonsbyrået Gambit Hill+Knowlton Strategies. Det har vært kjent for mange at jeg hadde sluttet i SAS, men ikke alle visste hvor jeg tok veien.

Etter 13 år i flybransjen, det aller meste av tiden i SAS, lander jeg nå i en helt annen bransje og det er både spennende og ganske skummelt.

Det å gi seg i et selskap som SAS, i en bransje som jeg synes er superspennende, satt langt inne. Det var for meg en lang prosess, som startet senhøsten 2011 da jeg ble kontaktet av en headhunter. I noen uker var jeg i en prosess med ham og et mellomstort norsk selskap om å ta ansvar for deres eCommerce-satsning. Vi kom ganske langt, og jeg fikk et slags muntlig tilsagn om at om jeg ville var jobben min. Og det med en veldig god økning i lønn i forhold til hva jeg hadde. Jeg brukte et par dager på å tenke godt igjennom inntrykkene fra de mange møtene med både headhunter og oppdragsgiver, og endte med å ta min dyreste telefonsamtale noen sinne. Selv om lønnen var god, bransjen var spennende og oppgavene utfordrende – valgte jeg å si nei. Det kjentes ikke rett, og selv om jeg kunne fint gjøre jobben bra, kjente jeg at dette ikke var hverken oppgaven eller stedet for meg. Men, et frø var sådd.

Før jul i fjor ringte så enda en headhunter (when it rains it pours) og ville snakke med meg om en annen jobb. Dette var en helt annen bransje og andre oppgaver. Men, i motsening til den forrige stillingen, fikk jeg umiddelbart lyst på jobben. Veldig lyst. Både merkevaren, menneskene og oppgavene appelerte til meg, og jeg gikk hardt inn for å lande denne jobben. Jeg kjente at jeg ble overraskede skuffet da jeg et par dager før jul fikk vite at jeg ikke fikk den.

Det er gøy å reise med fly - men familien er viktigst

En tidligere kollega av meg – som også har forlatt SAS – sa at hun så på det å ta beslutningen om å forlate “Bolaget” etter så mange år som en sorgprosess. For meg var det som å bryte ut av et forhold. Selv om du er glad i partneren, ser du at det ikke er et sundt forhold. At jeg var – og fremdeles er – glad i SAS skal det ikke annet enn å kikke på ankelen min for å forstå. Men, vinteren 2012 tok jeg underbevisst en beslutning om at jeg skulle bryte ut av dette forholdet. At det ble ble slik er det mange grunner til. Den sterkeste kanskje det at ved å sentralisere det aller meste av adminstrasjonen i Stockholm, er muligheten for å klatre i gradene mindre om man ikke vil tilbringe mye tid vekk fra familien. Jeg har vært lykkelig gift med Berit i ti år, og kan godt tenke meg å fortsette med det. Da jeg begynte å jobbe ved hovedkontoret Stockholm i 2008, bestemte jeg meg for at den dagen enten kone eller barn sa at nå var det nok med all reisingen, så skulle jeg finne på noe annet å gjøre. Etter mer enn tre år med 1,2,3,4 dager i uken borte, og større og større utfordringer med logistikken på hjemmebane, kjente jeg at nå fikk det snart holde. Da jeg fortalte barna om at jeg skulle slutte, ble de først veldig overrasket, og så sa 7åringen en kveld: “Pappa, jeg synes det er bra at du ikke skal reise så mye lenger, for da kan du være mere sammen med oss”.

Selv om jeg hadde en av de morsomste jobbene i “Bolaget” som ansvarlig for sosiale medier for hele SAS, kjente jeg at jeg ønsket nye utfordringer. Det slo meg at jeg nå hadde to valg, jeg måtte enten opp eller ut. Den vinteren søkte jeg også på en ny jobb internt – den kanskje siste interessante lederjobben i SAS i Norge. Den fikk jeg ikke. Dermed var alternativet opp ute av bildet (om jeg ikke ville tilbringe det meste av livet mitt i Stockholm), og alternativet ut gjensto.

I mer enn to år hadde jeg jobbet med SAS satsning i sosiale medier fra den spede begynnelsen i 2009, gjennom askesky og passering av flere milepæler helt frem til SAS for eksempel ble det største reiselivsbrandet i Norden på Facebook sist høst, skrevet strategi og planer og holdt opplæring for ansatte over hele selskapet. Strengt tatt kunne jeg gått rett inn i en tilsvarende “Head of Social Media” stilling i et hvert stort norsk selskap.

Men, når jeg nå først skulle gjøre noe annet så ville jeg gjøre noe helt annet. Jeg ønsket også å få spille på flere av mine styrker, og få lov til å bredde meg faglig. Derfor begynte jeg å snuse på byråverden. Om jeg nå skulle gjøre noe helt annet, ville det være gøy å få lov til å gjøre det i en setting der jeg fikk prøve meg på forskjellige problemstillinger og forskjellige bransjer. Det er ingen annen business som ligger mitt hjerte nærmere enn airline business, men jeg synes at det er spennende å se hvordan andre bransjer fungerer. I mitt år i GO (et online reisebyrå som var et joint-venture mellom SAS og Reitangruppen), fikk jeg stor respekt for hvordan retail fungerer, og jeg synes det er spennende med andre forretningsmodeller.

Etterhvert er jeg blitt kjent med en del folk fra de store kommunikasjons- og digitalbyråene i Oslo, og jeg snakket litt med flere av dem i løpet av våren. De som tidlig viste seg å være mest interessante var allikevel Gambit Hill+Knowlton. Jeg hadde gjort et par små oppdrag for dem, og jeg kjente allerede flere som jobbet der. De gangene jeg hadde hatt med dem å gjøre, hadde jeg alltid blitt imponert over den faglige tyngden og at det virket som de hadde det gøy også  – en ikke ubetydelig grunn til å jobbe et sted.

Jeg hadde altså funnet noen jeg ville innlede et nytt forhold til, og jeg nevnte for et par av mine bekjentskaper i Gambit at jeg kunne tenke meg å jobbe der – og to dager senere fikk jeg en telefon….

Hurtigbåten som er min nye "ride to the office"

Etter en hel måneds sommerferie, begynte jeg i min nye jobb som rådgiver hos Gambit første uken av august. Det var litt rart å måtte plukke SAS-pin’ene av alle dressjakkene mine. Det var kanskje da jeg virkelig skjønte at jeg hadde tatt spranget over i en helt annen verden. Nå har jeg vært i min nye rolle i en måned, og jeg har allerede fått lov til å jobbe med en rekke forskjellige bedrifter innen energi, finans, retail, FMCG, offentlig forvaltning og reiseliv. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, og jeg har allerede lært masse og blitt kjent med enda flere smarte og flotte folk! Det er ikke like sexy å ta Vollenbåten til jobben som en Boeing 737, men når jeg sitter på dekket og solen skinner på veien fra Aker Brygge til Vollen og jeg vet jeg skal spise middag med kone og barn om litt, ja da er det ganske greit allikevel…

Pin It
This entry was posted in Uncategorized and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

7 Responses to Nå har jeg landet i Gambit

  1. Flott oppsummert og gratulerer igjen :)

  2. Rasmus Lind says:

    Hej Christian

    Endnu en gang tillykke med jobbet. Og det er et super godt indlæg.
    Jeg tror at mange har den der følelse af at være utro, når de søger nyt job :)

    Vi ses.

    Mange hilsner
    Rasmus

  3. Tommy Mogren says:

    Grattis till nya jobbet.

    Äntligen förstod jag vart du var på väg efter SAS.
    Lycka till!

    /Tommy

  4. Rolf Liland says:

    Velfundert og velformulert. Det har vært spennende å følge din vei i luftfarten siden dine første skriverier i Flynytt for en god stund side. Jeg tror det kommer til å bli like spennende å følge din vei videre. Gratulerer med ny jobb, med mer tid til familien og med nye utfordringer!

    RoL (-:

  5. Sven A Lindalen says:

    Synd at du ikke tok sjefsjobben i RyanAir..og ryddet opp i all galskapen der…men på den annen side..det ville tatt så mye tid at du garantert HADDE blitt skilt..

    Derfor : MEGET KLOKT OG GODT VALG !

    HUSK: Familien er ALLTID der for deg, jobben bare når de virkelig trenger deg… naturlig nok… Allikvel finnes de som selger hele seg…ink sjelen..til en jobb..utrolig men sant !

    Lykke til :o)

  6. Pingback: Gøy på vannet! | Scanair.no // CK's blogg

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


one × 6 =

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>