“Cheap doesn’t have to be nasty”

I midten av septemer deltok jeg på The World Low Cost Airlines Congress i London (eller, rent faktisk var det på Heathrow), der 200-300 representatnter fra flyselskaper og leverandører fra hele verden møttes i tre dager for å snakke sammen og lytte til interessante foredragsholdere.  Blant annet holdt undertegnede et innlegg om bruk av sosiale medier for å engasjere kundene, og deltok i en paneldebatt med Marco Serusi fra konsulentselskapet SimpliFlying. Du kan se mitt foredrag under:

Sitatet som jeg valgte som overskrift kommer fra sjefen for Singapore Airlines’ low-cost long-haul selskap Scoot, Campbell Wilson. Wilson holdt et veldig interessant innlegg om hvordan Scoot hadde kommet dit de er nå, og hvilken filosofi som ligger bak. Wilson var overraskende, for en CEO i et asiatisk flyselskap (det kan være fordi han er fra Australia?), veldig åpen om deres tanker og hva han mente var suksessfaktorene for Scoot. Scoot har markedsført seg, både i tradisjonelle og særlig sosiale medier som et selskap med humor, åpenhet, lekenhet og utradisjonelle metoder.

Scoot sier de er flyselskapet for de som er “young & young at heart”, og ser ut til å treffe godt i målgruppen. Enn så lenge konsentrerer Scoot seg om trafikk fra Singapore Changi til setder i Sør-Øst Asia og Australia, og på direkte spørsmål fra Quest om Scoot så for seg å begynne å fly til Europa var Wilson kategorisk avvisende: “Det er nok å hente i Asia på 6-7 timers flygninger. Hvorfor dra til Europa?” De neste 2-3 årene mener Wilson at de kommer til å ha mer enn nok med å starte nye ruter i Asia, og han er tvilsom til om det går an å få lønnsomhet, selv med Scoots 402-seters 777, på lange ruter til Europa

Scoots første Boeing 777 (foto: Scoot)

Dag 1 av konferansen (eller dag toom du regner for-konferansen på mandagen med), ble åpnet av selveste Bjørn Kjos som var veldig bullish om planene til Norwegian på langdistanse. Det kom ikke noe nytt fra Kjos denne gang, bortsett fra at at under sine 45 minutter bare nevnte SAS én gang (da han innrømmet at Norwegian “fremdeles” var nr 2 i Skandinavia etter SAS). Etter Kjos’ innlegg, deltok han i en pandeldebatt sammen med blant annet Scoots Wilson, og toppsjefer fra easyJet og Virgin Atlantic, ledet av CNNs Richard Quest. Blant toppsjefene i panelet, var Bjørn Kjos den eneste som trodde på low-cost long haul. Men, Kjos lot seg ikke affisere selv da Richard Quest lente seg over og sa: “But, Bjorn – they’re saying it can’t be done!”

Et av de alelr mest spennende innleggene var ved herrene David Lenigas og Geoffrey White, henholdsvis Executive Chairman og Executive Director i det nye afrikanske lavprisselskapet FastJet. Bak selskapet står en rekke investorer med lang fartstid i Afrika, og easyJet-grunnlegger Stelios Haji-Ioannou som går inn med en 5% andel i det nye selskapet. FastJet planlegger noe så ambisiøst som å skape et pan-afrikansk lavprisselskap, med baser i flere afikanske land. Først ut er Tanzania, der FastJet har kjøpt det lokale regionalselskapet Fly540 og skal bruke dette AoC’et til å starte lavprisflygninger med tre Airbus A319. Planen er å ha 40 A319 og fly 12 millioner passasjerer innen 2014. Som andre lavprisselskaper, og rent faktisk de aller fleste nye flyselskaper i verden, satser FastJet på en høy grad av internettsalg. På spørsmål fra Richard Quest om ikke det ble vanskelig med tabke på den generelt lave interenettpenetrasjonen i Afrika, var svaret “If you offer an African a $20-ticket, he’ll find the Internet”. Selskapets fokus skal være lave priser, sikkerhet, god punktlighet og regularitet, og nye fly – alle ting som det er langt mellom i afrikansk luftfart.  Første base for FastJet (som har administrasjonen i London!) blir Dar-es-Salam i Tanzania, og det finnes konkrete planer for å sette opp datterselskaper i Kenya og Angola. Dette er modellen som skal gjøre at FastJet klarer å bygge et pan-afrikansk selskape der andre har feilet før, i et landskap der bilaterale avtaler og sterk proteksjonisme fremdeles har mye å si. FastJets ledelse har imidlertid stor tro på at open skies, også i Afrika, og en mindre kåthet blandt afrikanske regjeringer til å skjerme egne nasjonale flyselskaper, skal kunne gjøre FastJet i stand til å “demokratisere flytransport i Afrika”. Med en høy GDP-vekst forventet i de fleste afrikanske land, en voksende middelklasse, men verdens laveste reisetilbøyelighet, burde grunnlaget være der for FastJet. På samme måte som lavprisselskaper i Mexico, India og Brazil har fått millioner av reisende fra busser til fly, ser også FastJet dette som den store muligheten.

Generelt sett var det noen få temaer som ble tatt frem av flere av topplederne på konferansen:

1. Maturity of the industry
Lavpris flyselskper er ikke noe nytt, og mens modellen var ganske lik for alle selskapene som mente de var  denne kategorien for 4-5 år siden, er nå modellene svært ulike. Noen selskaper, som Ryanair og Spirit, går mot null i flypriser, men legger på gebyrer for alle mulige ekstratjenester utover det å sette rompa si i et flysete. Andre selskaper velger å legge til tjenester, slik at de ligner mer og mer på sine tradisjonelle rivaler. I Norge har Norwegian forlatt den rene LCC-modellen til Ryanair og tilbyr både gjennomgående priser, gratis wifi, dirstribusjon gjennom reisebyråer, bonusprogram og snart også flere ulike flytyper. Canadas WestJet og tyske airberlin har begge gått inn i regionalsegmentet med Q400, og Virgin Blue har byttet navn til Virgin Australia og blitt et nettverksselskap - med Business Class, lounger og det hele. I USA kan det være vanskelig å skille mellom et “lavprisselskap” som JetBlue og et “fullserviceselskap” som US Airways. LCC-bransjen har bliott voksen, og skillet mellom “tradisjonelle” og “lavprisselskaper” blir mer og mer kunstig.

2. Data is gold
Flyselskaper over hele verden sitter på enorme mengder data om sine kunder, om deres reiemønster og potensielt om hva de driver med på sosiale medier. Mye av dataen lagres, men ingen har ennå kunnet utnytte de enorme mendene data på en god måte. Den som klarer å analyse data, på en slik måte at de kan se trendene før de blir trender (da vet jo alle om det), vil bli de store vinnerne

3. Punctuality!
Både amerikanske, europeiske, asiatiske og de nye afrikanske flyselskapene snakket om punktlighet. Punktlighet er svært viktig for kundene, og det er viktig for selskapene. Med korte turn-arounds og høye krav til utnyttelse av kapasiteten er forsinkelser hverken bra for kundeopplevelsen, eller for operativ drift.

Planene er allerede lagt for neste års konferanse, som er planlagt for 16-18. september neste år.

This entry was posted in Luftfart and tagged , , , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

One Response to “Cheap doesn’t have to be nasty”

  1. Pingback: Verdens beste lavprisselskap til Norge | Scanair.no // CK's blogg

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


eight + = 9

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>