Ukjente fly // Dassault Mercure

På min nylige ferietur til Bordeaux, landet jeg på Bordeaux-Mérignac-flyplassen (BOD) – Europas kanskje kjedeligste flyplass. Det var ett lyspunkt dog. Ute på gresset – godt synlig fra terminalen – sto en gammel kjenning parkert. Jeg måtte kikke to-tre ganger, men det var ganske tydelig at det var en Dassault Mercure 100.

Dassault Mercure 100 F-BTTF /c/n 6) I i gamle Air Inter-farger. Maskinen ble tatt ut av drift allerede i 1985, og står nå på gresset på Bordeaux-Mérignac

Den franske flyfabrikken Dassault så på 1960-tallet at det var behov for et mellomdistansefly til de mange kortere rutene i verden. Boeing hadde allerede lansert planene for sin 110-seters Boeing 737, og designerne hos Dassault kom frem til en noe større maskin. Med en mer moderne vinge enn 737, kunne 150-seteren Mercure fly fortere med en rekkevidde på inntil 1000 km. Marcel Dassault døpte maskinen Mercure (Merkur) fordi han ville gi den et mytologisk navn – hva bedre da enn den romerske guden Merkur med vinger på både hjelm og sko! Når Merkur i tillegg er guden for både kommunikasjon og reisende, var det et veldig godt valgt navn fra gamle Marcel Dassault.

Mercure ble det første store felles-europeiske flysamarbeidet (et tiår før Airbus). Da Mercure-programmet ble lansert i april 1969, var også spanske CASA, sveitsiske FW, belgiske ADAP, Fiat og Canadair med på å bygge deler av Mercure, som ble satt sammen hos Dassault. Protopypen ble produsert på Bordeaux-Mérignac, mens produksjonsmaskinene ble satt sammen ved Dassault-fabrikken i Istres.

Dassault Mercure 100 fløy første gang fra Mérignac 28. februar 1971, og 2. juni samme år deltok prototypen på det årets Paris Air Show. Den første – og skulle det vise seg – eneste ordren kom 30. januar 1972 fra det franske innenriksselskapet Air Inter som bestilte ti maskiner. Den første produksjonsmaskinen fløy 19. juli 1973, og godkjenning fra franske luftfartsmyndighter kom 12. februar 1974. Den aller første kommersielle flygningen med Mercure, med Air Inter, gikk fra Paris-Orly til Lyon 4. juni samme år. Maskinen ble raskt populær hos Air Inter, som ikke hadde noe problem med den begrensede rekkevidden (onde tunger skal ha sagt at Mercures begrensede rekkevidde gjorde at den aldri ville forlate Frankrike), og hos pilotene gikk den under navnet “le chasseur d’Air Inter” (Air Inters jagerfly). Mercures høye fart gjorde at den satte flere fartsrekorder på fransk innenriks – som står fremdeles. Paris-Lyon (391 km) ble gjort unna på 27 minutter og Paris-Bordeaux (492 km) på 31 minutter.

Prototypen (foto: Dassault Aviation)

Til tross for iherdig arbeid fra Dassaults side for å få andre flyselskaper interessert i Mercure, særlig i USA, kom det ingen ytterligere bestillinger. Devalueringen av den amerikanske dollaren gjorde Mercue dyrere enn konkurrerende DC-9 og 737, samt oljekrisen på 1970-tallet gjorde at flyselskapene var lite villige til å kjøpe den franske modellen. Utviklingen i motorer på 1970-tallet gjorde også at Mercure var både mer støyende, brukte mer drivstoff enn konkurrentene og hadde for dårlig rekkevidde. En planlagt Mercure 200 med nye CFM56-motorer var planlagt, men ble aldri realisert. Både Air France og SABENA, som begge var regnet som mottagere av Mercure 100, trakk seg og gikk for Boeing 737-200 i stedet.

Da Dassault endelig besluttet seg for å legge ned produksjonen av Mercure 100 19. desember 1975, var bare ti maskiner bygget – alle levert til Air Inter. I 1983 overtok Air Inter også den ene av de to prototypene, og fikk dermed en flåte med 11 av de totalt 12 maskinene som ble bygget.

Da Air Inter tok den siste Mercure ut av drift i 1995, hadde flåten gjennomført 360.000 flytimer, fraktet 44 millioner passasjerer på 440.000 flygninger – uten en eneste ulykke og med 98 prosent regularitet. Et imponerende statistikk for en maskin som aldri ble noen salgssuksess.

Av de totalt 11 maskinene som ble bygget finnes fremdeles 7 1/2 lagret eller i muséer. I tillegg til F-BTTF som jeg så i Bordeaux, er også søsterskipet F-BTTI i bruk som “øvelsesfly” for mekanikerne i Sabena Technics som har et stort vedlikeholdssenter på flyplassen. F-BTTD (c/n 4) er utstilt i veldig god stand på Musée de l’Air et de l’Espace på Le Bourget i Paris. En fjerde maskin  (F-BTTJ, c/n 10) er utstilt i veldig god stand på Musee Delta på Orly-flyplassen i Paris. Den siste museumsmaskinen, F-BTTB (c/n 2), er utstilt på høye påler på Technic Museum Speyer i Tyskland. F-BTTE (c/n 5) brukes også som øvelsesfly for kommende flymekanikere på Ecole Supérieure des Métiers de l’Aéronautique i Montpellier. Den syvende og siste hele maskinen, F-BTTH (c/n 8 ) står parkert på gresset på flyplassen i Marseilles der den har stått siden 1995, malt helvit. Av den åttende maskinen, F-BTTG (c/n 7) finnes bare den fremre del av flykroppen, som benyttes på den tekniske høyskolen Lycée Tristan Corbière i Morlaix.

Dassault Mercure 100 F-BTTD (c/n 4) i de siste Air Inter-fargene på Musée de l'Air et de l'Espace, Paris. (foto: Musée de l'Air et de l'Espace)

Spesifikasjoner Dassault Mercure 100
Lengde: 34,84 meter
Vingespenn: 30,55 meter
Høyde: 11,36 meter
Max take-off vekt: 36.500 kilo
Motorer: 2x Pratt & Whitney JT8D-15
Rekkevidde: 1.700 km
Marsjfart: 825 km/t
Maks hastighet: 926 km/t
Besetning: 3 i cockpit + 4-5 i kabin
Passasjerer: 162

 

This entry was posted in Flyfreak, Flyhistorie, Luftfart, Ukjente fly and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

One Response to Ukjente fly // Dassault Mercure

  1. Endre says:

    Utrolig lik 737 – første tell-tale var motorene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


+ one = 2

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>