Jævla drittbok

For noen uker siden fikk jeg tilsendt boken “Jævla drittsystem” av forlaget, i håp om jeg jeg ville lese den og skrive en anmeldelse. Etter denne anmeldelsen er det nok siste gang de gjør det.

Svenske Jonas Söderström er en svensk informasjonsarkitekt og har arbeidet med brukervennlighet i datasystemer siden midten av 1990-tallet, med oppdrag for et stort antall organisationer og myndigheter. Han har gitt ut boken “Jævla skitsystem”, som nå er utgitt av Spartacus Forlag på norsk under tittelen “Jævla drittsystem” – med undertittelen “Hvordan IT-systemer kan ødelegge arbeidshverdagen og hvordan vi kan ta tilbake kontrollen”.

Etter å ha lest boken er jeg ikke mye klokere enn da jeg startet. Jeg er usikker på hvem boken er tenkt å snakke til. Er det utviklere go innkjøpere av systemer? De hadde nok gitt seg etter de første femti sidene med klaguing over dårlige systemer. Selv holdt jeg på å gjøre det samme. Söderström kunne spart seg halvparten – minst – av alle eksemplene på feilslåtte systemimplementeringer og rapporteringsskeptisismen sin. Vi skjønte det etter de første 20 sidene med anekdotisk “bevis”.

Det er ikke akkurat noen stor overraskelse at det kan være lurt å ha med de som skal bruke systemene på laget når nye systemer skal utvikles, og standardisering av knapper og menyer og input-felt er også ganske lurt. Det kunne jeg sagt før jeg leste boken. Det burde være såpass innlysende for utviklere, men det syndes fremdeles mot dette. Uvisst av hvilken grund. Söderström gir ingen svar på dette i boken sin.

At innkjøpere har et ansvar i forhold til å skrive gode kravspesifikasjoner, og at det går bedre med nye systemer om brukerne faktisk får opplæring er vel heller ingen banebrytende nyhet.

Det er mulig at jeg – som digital innfødt (mer eller mindre) ikke helt ser problemet med en arbeidshverdag full av IT-systemer. Jeg har aldri hatt en jobb der jeg ikke har brukt informasjonsteknologi.

En interessant ting Söderström peker på, og som det burde være mulig å gjøre noe med, er at de fleste av oss faktisk omgir oss med en masse systemer hele dagen – som fungerer. Söderström viser til butikk- og sykehusansatte som “må forholde seg til” 19-20 datasystemer i jobben sin. Jeg har sikkert 60 forskjellige systemer på iPhonen min, og det fungerer helt greit. Forskjellen, og der tror jeg han har helt rett, er at brukerne av kommersielle B2C-systemer har en lavere terskel for å bytte system der det finnes konkurrenter. Om én nettbutikk er kroglete å bruke, finner jeg bare en annen. Om jeg sliter med faktureringssystemet på jobben har jeg ikke den samme muligheten. Dette setter krav til bestillerne og utviklerne om faktisk å forenkle.

Alt i alt må jeg si jeg ikke hadde noen stor glede av å lese denne boken. Ikke kom dem med overraskende ny innsikt, den var full av klaging og syting på et arbeidsliv der IT-systemer er og vil alltid være en stor del av hverdagen, og jeg sliter med å forstå hvem det er som skal lese denne. “Jævla drittsystem” er en “Jævla drittbok”. Skal du kjøpe en bok til jul, kjøp heller Jo Nesbøs “Politi” – den er både overraskende og underholdende.

Det gode med boken er at den er lettlest, og oversettelsen fra svensk er faktisk god. Sønnen min synes også mannen på forsiden ligner meg.

This entry was posted in Uncategorized and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


6 − four =

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>